Krig og hverdag

Sverre Kragset holdt et sterkt foredrag om jødebarna Tibor og Vera og deres skjebne, beskrevet i sin bok «Krig og hverdag» som kom ut i 2020.

Tibor og Vera kom fra Bratislava, Tsjekkoslovakia. Under krigen kom de til Norge, var en periode på Grorud Barnehjem i Oslo, Tibor ble videre flyttet til Trondheim før han til slutt kom til prestegården på Nesjestranda hvor Kragsets far var prest. Etter hvert ble søsknene gjenforent der. De var godt tatt imot i bygda og gled naturlig inn i det daglige livet med skole, venner og fritidsaktiviteter. 
Vi fikk og høre om Rikke Florvikholm på Solstad Hotell som varmt tok imot 8 jøder. Det var 400 offiserer og soldater i bygda. Tyskerne bodde/anekterte i 1. etasje, Rikke Florvikholm bodde i 2. etg. og de 8 jødene i 3. etg. De ble senere flyttet til et «tryggere» sted. Jødene ble inkludert, hver torsdag var det samling i prestegården hvor nyheter ble utvekslet. De ble senere arrestert og sendt i 1932 til fengsel i Ålesund, ble forsøkt frigitt av Kragsets far, men ble senere sendt til Falstad fangeleir, hvor de norske vokterne var verst.

Tibor og Vera ble tatt, transportert til Lillestrøm. 25. februar -43 ble de hentet til kaia i Oslo. Båten som skulle til Stetin hadde 152 jøder stuet om bord. 3 dager tok ferden hvor de ved ankomst videre ble sendt med tog til Auswitch.

Folk på Nesjestranda trodde barna var kommet til Sverige, men i et fluktforsøk fra Lillestrøm til Sverige, ble de oppdaget.

Leo Eitinger (jøde, lege, psykiater oppvokst i Tsjekkoslovakia og flyktet til Norge i -39 ) som hadde bodd på Nesjestranda i samme periode som Tibor og Vera, kunne fortelle om det sterkeste minnet i Auswitch; da Tibor og Vera skulle bli adskilt. Tibor tok Vera i hånda, han kunne ha berget seg, ung og arbeidsfør som han var, men sammen kløv de opp i lastebilen som tok barna med til gasskammeret. 120.000 mennesker ble drept i Auswitch, gasset i hjel.

Sverre Kragset fortalte detaljert om noe av den dramatikken som Tibor og Vera opplevde, fra en trygg tilværelse i prestegården på Nesjestranda, til økende usikkerhet i bygda og i landet, til tyskernes og de norske nazistenes brutale framferd og til slutt dødsmaskineriet i Auschwitz. Dette foredraget har han holdt for skoleklasser og lignende forsamlinger som Rotary.
Han sa at denne historien og lignende historier om jødenes skjebne under naziideologiens gift må vi aldri slutte å fortelle. Det må fortelles hele tiden. Til hver ny generasjon. 

Sverre Kragset er utdannet innen teologi og idrett, har jobbet i nesten 30 år med programarbeid og lederskolering i KFUK/KFUM, og mye med idrett. Sine siste yrkesaktive år var han kirkeverge i Ullensaker. Pensjonist fra 2011 og vikariert en del som prest i ulike menigheter. Aktiv med frivillige verv i menighet, organisasjoner og politikk.

I Lier Rotary tenner vi alltid et lys før møte med noen ord om noe som har relevans akkurat nå:  «Med tanke på dagens tema, så er det dessverre fortsatt slik at mange jødiske nordmenn fortsatt møter antisemittiske holdninger i hverdagen. Jeg vil derfor tenne et lys for alle som jobber aktivt for å bekjempe antisemittiske holdninger» sa president Dag Vidar Olsen.

Astrid Bjellbeø Bayegan holdt et "3 minutt, som og er et fast innslag på hvert møte, med fokus på ytringsfrihet og antisemittisme.