Kjernekraft i norsk energimiks v/Pål Fladsrud

Det er en betydelig interesse for kjernekraft i Norge. På 50 tallet var Norge ledende på dette feltet. Pål poengterte at han ikke var en ekspert, men med sin tekniske bakgrunn hadde stor interesse av dette. Han poengterte også at dette var hans  synspunkter.

Han tok tak i EUs vitenskapspanel og deres vitenskapsrapport som sier at kjernekraft er en del av det grønne skiftet.  Kjernekraft er minst like grønt, lave utslipp og bruk av areal. Denne energitypen har den laveste negative påvirkningen på klima og miljø.  De samme konklusjoner finnes også i FN.

Pål tok oss gjennom noen av de tekniske prosessene forankret i Einsteins «berømte» formel, E=mc², og  hvordan nøytroner og urankjerner spaltes og blir til energi. For å illustrere, kunne han fortelle at 1g uran tilsvarer det å brenne ca. 7 tonn med bjørkeved, uten at det avgis CO2.  I tillegg kan kjølevannet  benyttes til fjernvarme.  Avfall er ofte trukket frem som et argument mot kjernekraft, men han sier det er lite avfall etter en slik prosess, rundt regnet tilsvarer dette ca. 150g livsløpsbehovet for et «menneske.» Ny teknologi gjør at avfallet i fremtiden kan reduseres med 90%.   I Sverige og Finland lagres dette i deponier 500 meter under bakken.  

Er det farlig? Bruker man dødsfall per Terra Watt (TW) produsert, er raten for kullkraft og fossilt mye høyere, selv med Tsjernobyl inkludert.  Ved jordskjelvet i Japan og Fukushima hendelsen i 2011 var det ingen som døde på grunn av kjernekraftverket, men av tsunamien.  I Norge har vi thorium i naturen som også stråler, faktisk mer enn i Tokyo.

Det finnes ikke batterikapasitet for å kunne lagre energi fra vind eller solenergi.  I Dubai skal det bygges 3 kjernekraft for å møte energibehovet.  Norge sa i vinter «nei takk» til EU samarbeid.  I RYSTAD rapporten om kjernekraft mener de det er for dyrt og at man bør vente til 2050. I en bok av Nøland og Hjelmeland ved NTNU  mener de det motsatte og at 30% av energimiksen bør komme fra kjernekraft og da SMR (små modulære reaktorer).  Disse vil gi mer en 300 MW.  Dette er noe firmaet Norsk Kjernekraft AS jobber for og hevder arealbruken per kraftverk kun vil tilsvare en fotballbane.  Videre vil man spare masse på nett, ved at kraften ikke må transporteres så langt.  Mange kommuner i Norge har vist interesse for dette.