Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at vi trenger å
lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et
tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5
grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av
klimagassutslipp over hele verden.
Karbondioksid, eller CO2, finnes naturlig i jordens
atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen.
Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe
organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra
forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som
kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO2 inkluderer bl.a.
vulkaner, varme kilder og geysirer.
For mye CO2 bygger seg opp i atmosfæren som resultat av
forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer
jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.
Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere
skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser.
Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse
endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker
klodens vær- og klimasystemer. Klimagasser er gasser som bidrar til
klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp
solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe
ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De to vanligste
og mest potente klimagassene er karbondioksid og metan.
Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange
opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk
av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som
forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen
permanent under bakken. CCS er en av de få teknologiske løsningene som kan
bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på
kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene
borte fra atmosfæren.
CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden,
komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en
bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring. Havbunnen
utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt
lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen. Mottaksanlegget
ligger i Øygarden.
Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri
til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av
klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra
fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer.
Northern Lights-prosjektet er en del av det norske
prosjektet for fullskala karbonfangst og -lagring. Det omfatter transport,
mottak og permanent lagring av CO2 i et reservoar i den nordlige delen av
Nordsjøen.
26. april 2021
Artrose er den vanligste revmatiske leddsykdommen og som er mest utbredt blant eldre over 65 år. Artrose rammer hele leddet , men fremfor alt leddbrusken som blir tynn og skrøpelig.
22. april 2021
Kveldens møte var felles med Lier Rotaryklubb.
Ragnars Swift fra Frukt og Juletregården i Lier fortalte om gårdens historie, gårdsdrift før og nå, fruktproduksjon, gårdsbutikken Fjøset og Grethe Swifts produksjon av syltetøy, marmelader etc.
12. april 2021
Hvordan skal tettstedene i Lier se ut - på sikt? Thorgeir Bjerknes, virksomhetsleder for Stedsutvikling og plan i Lier kommune hadde et interessant foredrag om dette.
22. mars 2021
Dag Vidar presenterte historien om 'Lofotfisket' fra historisk tid til nåtid .
Han tok oss gjennom betydningen verdens største torskefiske har hatt opp gjennom historien og fram til i dag. Sett fra en ung tungeskjærers barndom til turistutvikling.
18. mars 2021
Samfunnets avhengighet av digitale løsninger og verktøy øker hver eneste dag.
Fagdirektør Roar Thon fra NSM ga et innblikk i situasjonen og kom samtidig med noen råd om hvordan den enkelte kan bidra til å beskytte seg selv på internett.
8. mars 2021
Tore Flåten delte interessante innblikk fra sin interesse for historie.
Trond Hennum tok et tilbakeblikk på sin yrkeskarriere og delte opplevelser fra barndommen.
5. mars 2021
Hanne, Dag Vidar og Trond Are tok oss gjennom hvordan Covid 19 har preget arbeidsplassene sine, både ift. hva bedriftene har gjort og hvordan de har tilpasset seg situasjonen. Her fikk vi høre erfaringene fra tre forskjellige bedrifter.
8. februar 2021
Britt Engebakkens Egoforedrag var delt i 2 deler: om hennes far og hans kamerat og deres tjeneste under krigen. Del to var hennes om hennes nåværende studievalg.
1. februar 2021
Kirsten Ravnsborg Justad, Tarald Husaas og Yngvar Hennum
holdt hvert sitt interessante kompetanseforedrag.