Northern Lights
Sverre Overå. Arbeidet for Equinor siden 1984, bl.a. utviklingsprosjekter i Norge og Brasil. Nå prosjektdirektør for Northern Lights prosjektet. Klimaet endrer seg. Bred enighet om at det i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Karbonfangst og -lagring skal bli en stor del av den norske klimaløsningen. Northern Lights prosjektet til Equinor, Shell og Total inngår i satsningen som regjeringen kaller Langskip. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2 handtering i Norge som gir teknologisk utvikling i et internasjonalt perspektiv. Karbonfangst vil si å skille ut CO2 fra eksos/røykgass. På lengre sikt ligger markedspotesialet innen søppelforbrenning, sementindustri, stål, raffinerier, gjødsel og ammoniakk, biomasse mv.Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at vi trenger å
lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et
tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5
grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av
klimagassutslipp over hele verden.
Karbondioksid, eller CO2, finnes naturlig i jordens
atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen.
Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe
organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra
forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som
kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO2 inkluderer bl.a.
vulkaner, varme kilder og geysirer.
For mye CO2 bygger seg opp i atmosfæren som resultat av
forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer
jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.
Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere
skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser.
Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse
endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker
klodens vær- og klimasystemer. Klimagasser er gasser som bidrar til
klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp
solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe
ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De to vanligste
og mest potente klimagassene er karbondioksid og metan.
Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange
opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk
av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som
forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen
permanent under bakken. CCS er en av de få teknologiske løsningene som kan
bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på
kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene
borte fra atmosfæren.
CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden,
komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en
bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring. Havbunnen
utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt
lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen. Mottaksanlegget
ligger i Øygarden.
Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri
til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av
klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra
fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer.
Northern Lights-prosjektet er en del av det norske
prosjektet for fullskala karbonfangst og -lagring. Det omfatter transport,
mottak og permanent lagring av CO2 i et reservoar i den nordlige delen av
Nordsjøen.
28. oktober 2024
Berit Tversland
Berit Tversland er kulturformidler innen litteratur og eventyr og har hatt lesegrupper for barn, unge og voksne gjennom flere tiår – hun har vært aktiv i miljøet rundt Ingeborg Refling Hagen (IRH) siden 1970-tallet.
25. oktober 2024
RYLA 2025
På vegne av Distrikt 2310 arrangerer Lier Rotaryklubb RYLA 2025. Dette finner sted på Scandic Ambassadeur i Drammen, fra fredag 4. april kl. 14:00 til søndag 6. april kl 14.00.
7. oktober 2024
Utengen Transport AS
Lier Rotaryklubb var på bedriftsbesøk hos Utengen Transport AS, et meget interessant besøk hos en solid bedrift som fyller 100 år i år.
30. september 2024
Kjetil Kivle - Fra barnekirurgi til ordfører i Lier
I et fellesmøte med Lier Øst Rotary hadde vi gleden av å ha besøk av Kjetil Kivle, Liers ordfører. Tema for kvelden hans vei fra å være barnekirurg til å bli ordfører. Vi fikk først en innføring i hans bakgrunn som barnekirurg og
24. september 2024
Hallingstadtunet - en suksesshistorie?
Britt Kåsin, tidligere Regionleder Boligbyggelaget Usbl Buskerud, var invitert av Lier Øst Rotary klubb for å fortelle om Hallingstadtunets historie – fra idé til dagens status.
16. september 2024
Gerhard Heiberg: Minner fra et begivenhetsrikt liv
Gerhard Heiberg gjestet klubben med «Minner fra et begivenhetsrikt liv»
Og hvilket liv; her kom anekdoter, betraktninger og tankevekkende minner i møte med statsoverhoder, presidenter og andre celebriteter fra hele verden.
9. september 2024
Kirkens Bymisjon - Formål og Tiltak
Vi fikk besøk av Jan Erik Hovland sr. rådgiver for Kirkens Bymisjon de siste 15 årene. Stiftelsen Kirkens Bymisjon ble startet tilbake i 1855. Deres slagord er: «ingen er bare det du ser». I Engene i Drammen har de holdt til siden 1997, i Kongsberg i
24. juni 2024
Besøk på Gjelsten Arena, Linnesvollen
Gjennom Auen ble vi invitert til Drammen og Omegn Rideklubb (DOR) og Gjelsten Arena. Ole Stokke og Anders Hafskjold, henholdsvis leder og nestleder tok oss gjennom historie og aktiviteter og en guidet tur hvor vi fikk se stall og andre fasiliteter.
10. juni 2024
Dugnad på Gjellebekk skanse
Et av Lier Rotaryklubbs prosjekter er dugnad på Gjellebekk skanse ved Tranby. I 1978 kunne tidligere obestløytnant Leif Hamre, klubbmedlem, påvise hvor forsvarsverket hadde ligget.