Northern Lights
Sverre Overå. Arbeidet for Equinor siden 1984, bl.a. utviklingsprosjekter i Norge og Brasil. Nå prosjektdirektør for Northern Lights prosjektet. Klimaet endrer seg. Bred enighet om at det i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Karbonfangst og -lagring skal bli en stor del av den norske klimaløsningen. Northern Lights prosjektet til Equinor, Shell og Total inngår i satsningen som regjeringen kaller Langskip. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2 handtering i Norge som gir teknologisk utvikling i et internasjonalt perspektiv. Karbonfangst vil si å skille ut CO2 fra eksos/røykgass. På lengre sikt ligger markedspotesialet innen søppelforbrenning, sementindustri, stål, raffinerier, gjødsel og ammoniakk, biomasse mv.Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at vi trenger å
lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et
tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5
grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av
klimagassutslipp over hele verden.
Karbondioksid, eller CO2, finnes naturlig i jordens
atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen.
Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe
organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra
forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som
kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO2 inkluderer bl.a.
vulkaner, varme kilder og geysirer.
For mye CO2 bygger seg opp i atmosfæren som resultat av
forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer
jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.
Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere
skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser.
Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse
endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker
klodens vær- og klimasystemer. Klimagasser er gasser som bidrar til
klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp
solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe
ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De to vanligste
og mest potente klimagassene er karbondioksid og metan.
Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange
opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk
av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som
forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen
permanent under bakken. CCS er en av de få teknologiske løsningene som kan
bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på
kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene
borte fra atmosfæren.
CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden,
komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en
bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring. Havbunnen
utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt
lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen. Mottaksanlegget
ligger i Øygarden.
Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri
til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av
klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra
fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer.
Northern Lights-prosjektet er en del av det norske
prosjektet for fullskala karbonfangst og -lagring. Det omfatter transport,
mottak og permanent lagring av CO2 i et reservoar i den nordlige delen av
Nordsjøen.
4. april 2022
Er mikroplast farlig?
Er mikroplast farlig? Er det bekymringsfullt? Kjemiker og professor Rolf Vogt tok oss gjennom «plast» og poengterte forskjellen mellom «Makro», «Mikro» og «Nano» plast og at dette ofte forveksles begrepsmessing i media. Mikroplast antas å være et problem
14. februar 2022
EGOFOREDRAG - SIRI K W SIMENSEN
Siri var hestejenta som ville bli veterinær, men som etter en stilkonkurranse i Aftenposten, som hun vant, endte opp som journalist.
Født i Nord Norge med en far som var lege, kom flyttet hun en periode til Drammen som liten, før hun igjen flyttet til
7. februar 2022
FOTOGRAF TORBJØRN TANDBERG TOK OSS MED PÅ TUR
Torbjørn Tandberg har vårt Årets Fotograf tre ganger i Norge og fire ganger i Sverige. Fotografi er hobby og lidenskap i tillegg til jobb. Han har vært i over 50 land for «moto skyld» og bedrifter.
«Foto er å male med lys» sier Torbjørn. Han er svak
24. januar 2022
LIERPOSTENS REDAKTØR, PÅL NESS KOM PÅ NETTBESØK
Lierposten startet for 35 år siden som et prosjekt. Forsiden har gjennomgått flere «redesign» opp gjennomårene. Pål startet i 2007, og har nå vært i Lierposten i 15 år. I dag er det kun redaksjonelt ansatte. Lierposten har ca 3600 abonnenter. Selv om
17. januar 2022
LØST OG FAST
Digitalt møte. Lier Rotary og de ulike sosiale medier. Kan vi nå de yngre gjennom disse kommunikasjonsformene. Nora Kristine Tveten gav oss en innføring id de ulike sosiale medier slik som Facebook, Tik Tok, Messenger, Instagram, Snapchat, Whatapp osv.
29. november 2021
Informasjon fra politikontakten i Lier
Politikontakt i Lier Pål Sørensen snakket om sitt arbeid som politikontakt i Lier.
Han bekledde lensmannsstillingen i Lier ca 1 år, før politireformen trådet i kraft. Han arbeidssted er nå i Drammen – politietaten sør -øst, som omfatter Drammen, Øvre
15. november 2021
Egoforedrag - Arild Wilson
Født og oppvokst i Drammen, med bopel i Brannvakta, Rebbansbakken og skoleårene i Jonas Lies vei på Øren. Gikk fra Bragernes skole til St. Hallvard videregående. utdannelsen. Arild utdannet sivilingeniør i Sheffield i England.Arild har hele sitt liv vært
1. november 2021
Et eventyrlig liv under eksotiske himmelstrøk.
«Et eventyrlig yrkesliv under eksotiske himmelstrøk sammen med Thor Heyerdahl – og hvordan var egentlig Heyerdahl som menneske». Møt Øystein Kock Johansen, en norsk arkeolog, religionshistoriker, forfatter og ekspedisjonsdeltager som var mangeårig medarb