Northern Lights

Sverre Overå. Arbeidet for Equinor siden 1984, bl.a. utviklingsprosjekter i Norge og Brasil. Nå prosjektdirektør for Northern Lights prosjektet. Klimaet endrer seg. Bred enighet om at det i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Karbonfangst og -lagring skal bli en stor del av den norske klimaløsningen. Northern Lights prosjektet til Equinor, Shell og Total inngår i satsningen som regjeringen kaller Langskip. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2 handtering i Norge som gir teknologisk utvikling i et internasjonalt perspektiv. Karbonfangst vil si å skille ut CO2 fra eksos/røykgass. På lengre sikt ligger markedspotesialet innen søppelforbrenning, sementindustri, stål, raffinerier, gjødsel og ammoniakk, biomasse mv.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at vi trenger å lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5 grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av klimagassutslipp over hele verden.

Karbondioksid, eller CO2, finnes naturlig i jordens atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen. Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO2 inkluderer bl.a. vulkaner, varme kilder og geysirer.

For mye CO2 bygger seg opp i atmosfæren som resultat av forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.

Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser. Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker klodens vær- og klimasystemer. Klimagasser er gasser som bidrar til klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De to vanligste og mest potente klimagassene er karbondioksid og metan.

Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen permanent under bakken. CCS er en av de få teknologiske løsningene som kan bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene borte fra atmosfæren.

CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden, komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring. Havbunnen utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen. Mottaksanlegget ligger i Øygarden.

Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer.

Northern Lights-prosjektet er en del av det norske prosjektet for fullskala karbonfangst og -lagring. Det omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et reservoar i den nordlige delen av Nordsjøen.


 
Er mikroplast farlig?

4. april 2022

Er mikroplast farlig?

Er mikroplast farlig? Er det bekymringsfullt? Kjemiker og professor Rolf Vogt tok oss gjennom «plast» og poengterte forskjellen mellom «Makro», «Mikro» og «Nano» plast og at dette ofte forveksles begrepsmessing i media. Mikroplast antas å være et problem

EGOFOREDRAG - SIRI K W SIMENSEN

14. februar 2022

EGOFOREDRAG - SIRI K W SIMENSEN

Siri var hestejenta som ville bli veterinær, men som etter en stilkonkurranse i Aftenposten, som hun vant, endte opp som journalist.
Født i Nord Norge med en far som var lege, kom flyttet hun en periode til Drammen som liten, før hun igjen flyttet til

FOTOGRAF TORBJØRN TANDBERG TOK OSS MED PÅ TUR

7. februar 2022

FOTOGRAF TORBJØRN TANDBERG TOK OSS MED PÅ TUR

Torbjørn Tandberg har vårt Årets Fotograf tre ganger i Norge og fire ganger i Sverige. Fotografi er hobby og lidenskap i tillegg til jobb. Han har vært i over 50 land for «moto skyld» og bedrifter.
«Foto er å male med lys» sier Torbjørn. Han er svak

LIERPOSTENS REDAKTØR, PÅL NESS KOM PÅ NETTBESØK

24. januar 2022

LIERPOSTENS REDAKTØR, PÅL NESS KOM PÅ NETTBESØK

Lierposten startet for 35 år siden som et prosjekt. Forsiden har gjennomgått flere «redesign» opp gjennomårene. Pål startet i 2007, og har nå vært i Lierposten i 15 år. I dag er det kun redaksjonelt ansatte. Lierposten har ca 3600 abonnenter. Selv om

LØST OG FAST

17. januar 2022

LØST OG FAST

Digitalt møte. Lier Rotary og de ulike sosiale medier. Kan vi nå de yngre gjennom disse kommunikasjonsformene. Nora Kristine Tveten gav oss en innføring id de ulike sosiale medier slik som Facebook, Tik Tok, Messenger, Instagram, Snapchat, Whatapp osv.

Informasjon fra politikontakten i Lier

29. november 2021

Informasjon fra politikontakten i Lier

Politikontakt i Lier Pål Sørensen snakket om sitt arbeid som politikontakt i Lier.
Han bekledde lensmannsstillingen i Lier ca 1 år, før politireformen trådet i kraft. Han arbeidssted er nå i Drammen – politietaten sør -øst, som omfatter Drammen, Øvre

15. november 2021

Egoforedrag - Arild Wilson

Født og oppvokst i Drammen, med bopel i Brannvakta, Rebbansbakken og skoleårene i Jonas Lies vei på Øren. Gikk fra Bragernes skole til St. Hallvard videregående. utdannelsen. Arild utdannet sivilingeniør i Sheffield i England.Arild har hele sitt liv vært

Et eventyrlig liv under eksotiske himmelstrøk.

1. november 2021

Et eventyrlig liv under eksotiske himmelstrøk.

«Et eventyrlig yrkesliv under eksotiske himmelstrøk sammen med Thor Heyerdahl – og hvordan var egentlig Heyerdahl som menneske». Møt Øystein Kock Johansen, en norsk arkeolog, religionshistoriker, forfatter og ekspedisjonsdeltager som var mangeårig medarb