Nyhetsdetaljer | Lier Rotaryklubb

Datasentre den 3. norske energisatsning - og uten styring?

Klubbens eget medlem Svein Ove Faksvåg holdt et meget informativt foredrag hvor han belyste de tre energisatsningene Norge har hatt opp igjennom tidene:

1. Vannkraftalderen (1900 – 1960)
2. Oljealderen (1970 – 2020)
3. Datasentralalderen (2020 --)
De to første var styrt av myndigheter ved hjelp av lover og reguleringer, den tredje er ikke det, pr. 1. juni 2026.

Vannkraften gjorde sitt til at industrialiseringen fikk fart i Norge. Resultatet var blant annet ulike typer industribedrifter som produserer metaller, legeringer, spesialprodukter, kunstgjødsel og tre- og papirforedling. Her kom Panikkloven, konsesjonslovene og Hjemfallsretten kjapt på banen da man opplevde fossespekulanter som så hvilken verdi vannkraft hadde, og som kunne ha utenlandsk eierskap. Senere kom også Gøthe-utvalget som et godt politisk instrument for styring av store industriprosjekter.

Oljealderen – ble styrt gjennom de 10 oljebud som omfattet: Norsk kontroll – Norsk eierskap (Statoil) - Norsk kompetanse (OD) – Norsk industriutvikling (leverandørindustri) – Oljefondet, verdens største sparefond – Teknologi: plattformdesign, subseateknologi, boring og seismikk, sikkerhet og beredskap og teknologioverføring til andre næringer som havbruk, havvind, medisinske nyvinninger, digitalisering m.m. En langsiktig strategi var hele tiden i bunnen av utviklingen av oljenæringen.

Datasentralalderen – Er energisatsing, men denne gangen uten styring. Datasentre er ekstremt energikrevende, de vil bruke mer kraft enn aluminium og oljeplattformer. Norge markedsføres som «billig grønn kraft». I dag blir datasentre definert innunder kategorien «alminnelig forbruk» og ikke «Industri». Dette gjør sitt til at store aktører i eiendomsbransjen får en superprofitt med norsk kraft, flere av disse holder til i utlandet og Israel er den største eier.
Til nå har stortingspolitikerne «sovet i timen». Den raske utviklingen er hele tiden flere hestehoder foran og de ulike scenarioer som kan inntreffe er ikke grundig gjennomtenkt (datasentre som strategiske mål i krigføring for eksempel), og lovfestet eller satt føringer for. Utenlandske aktører får tilgang til norsk kraft uten krav om: norsk eierskap, norsk teknologi, norsk industriutvikling, kompetanseoverføring og samfunnsnytte.
Norge må bruke andre styringsverktøy enn pris til nye datasentre, EU-regler styrer energimarkedet mellom land gjennom markedsbasert prisfastsettelse og ikke-diskriminering mellom kunder. Norge har lykkes når vi styrer ressursene våre. Pr. i dag styres ikke datasentre med den følge at det er ingen industristyring, de ødelegger for dagens brukere av energi og Norge vil få en vesentlig høyere kraftpris og et betydelig press på å bygge ny energi og derved ødeleggelser av norsk natur.
Man ser at her må det reguleres, men det er lovlig seint å komme på banen. Det kan ikke være opp til enhver kommunepolitiker som får dette i fanget å ta stilling til miljøbelastninger, langsiktige strømavtaler og eierskapet av et senter, gjerne med en utenlandsk aktør, med de utfordringer det vil ha.
Dette var et meget tankevekkende foredrag, dessverre sitter man med flere spørsmål enn svar så lenge det ikke er utformet lover og forordninger, ennå.