Northern Lights
Sverre Overå. Arbeidet for Equinor siden 1984, bl.a. utviklingsprosjekter i Norge og Brasil. Nå prosjektdirektør for Northern Lights prosjektet. Klimaet endrer seg. Bred enighet om at det i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Karbonfangst og -lagring skal bli en stor del av den norske klimaløsningen. Northern Lights prosjektet til Equinor, Shell og Total inngår i satsningen som regjeringen kaller Langskip. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2 handtering i Norge som gir teknologisk utvikling i et internasjonalt perspektiv. Karbonfangst vil si å skille ut CO2 fra eksos/røykgass. På lengre sikt ligger markedspotesialet innen søppelforbrenning, sementindustri, stål, raffinerier, gjødsel og ammoniakk, biomasse mv.Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at vi trenger å
lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et
tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5
grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av
klimagassutslipp over hele verden.
Karbondioksid, eller CO2, finnes naturlig i jordens
atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen.
Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe
organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra
forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som
kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO2 inkluderer bl.a.
vulkaner, varme kilder og geysirer.
For mye CO2 bygger seg opp i atmosfæren som resultat av
forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer
jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.
Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere
skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser.
Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse
endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker
klodens vær- og klimasystemer. Klimagasser er gasser som bidrar til
klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp
solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe
ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De to vanligste
og mest potente klimagassene er karbondioksid og metan.
Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange
opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk
av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som
forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen
permanent under bakken. CCS er en av de få teknologiske løsningene som kan
bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på
kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene
borte fra atmosfæren.
CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden,
komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en
bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring. Havbunnen
utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt
lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen. Mottaksanlegget
ligger i Øygarden.
Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri
til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av
klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra
fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer.
Northern Lights-prosjektet er en del av det norske
prosjektet for fullskala karbonfangst og -lagring. Det omfatter transport,
mottak og permanent lagring av CO2 i et reservoar i den nordlige delen av
Nordsjøen.
5. juni 2023
Historien om Alakais slekt - flyktninger i Uganda
Klubbmedlem Alakai Joseph Sekwat fortalte om situasjonen fra hans hjemland Sør-Sudan og om hans slekt som har måttet flykte til Uganda. Et sterkt foredrag som sitter lenge i.
4. juni 2023
Trivselsvakt på Språkkaféen på Lierdagene
Et av klubbens prosjekter er språktrening/språkkafé, et veldig givende prosjekt hvor flere av klubbens medlemmer er engasjert. Lier kommune har flyktninger fra mange nasjoner og dagligtale er viktig å trene på.
22. mai 2023
Innkommende presidents tanker ...
Så var turen kommet til innkommende presidents tanker om sitt presidentår. Dag Vidar Olsen er opptatt av å ta vare på det gode miljøet i klubben, fortsatt ha godt møteprogram og rekruttering av nye medlemmer, blant annet.
15. mai 2023
Kjell Løvbakken delte sin erfaringer fra RLI
Kjell Løvbakken fortalte om sine erfaringer fra Rotary Leadership Institute (RLI) som gikk over tre kursdager for delt på tre lørdager. RLI ble etablert i Norge i 2007. Mye dreide seg om generelt om Rotary, klubbene og nettverket. Noe Kjell fant inter
11. mai 2023
Intercitymøte i Drammen
Temaet for Intercitymøtet 5. mai var Den Russiske - Ukrainske krigen - status og utvikling med oberstløytnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
8. mai 2023
Strømmarkedet og fusjonen mellom Glitre og Agder Energi
Jan Thoresen fra det ny Å Energi gav oss en innføring i fusjonen mellom Glitre og Agder Energi, samt litt bakgrunn for hvordan strømmarkedet fungerer. Dette med basis i Energiloven som kom på 90-tallet.
24. april 2023
RYLA deltagere delte sine erfaringer
Våre to RYLA deltagere, Karoline Tolo og Sigmund Lunde, begge fra USN delte sine erfaringer fra samlingen på Hønefoss. Her dreide det seg blant annet om ledelse i en skiftende tid. Aldersspennet var fra 16 til 29 år.
20. mars 2023
Personvern
Hvordan står det til med personvern i din bedrift? Senior Manager Kjersti Wilson fra Sopra Steria snakket om personvern og GDPR, EUs personvernforordning.
17. mars 2023
Flyktningtjenesten i Lier kommune
Flyktningtjenesten har ansvar for å bosette og etablere flyktninger som har fått avtale om bosetting i Lier kommune, samt koordinere innsatsen rundt voksne flyktninger i introduksjonsprogrammet.
13. mars 2023
Mentoring ved USN
Kan du passe som mentor? Hva gjør en mentor for studenter ved Universitetet i Sør-Øst Norge? Det fikk vi svar på av Fakultetsrådgiver arb. koordinator/Samfunn Silja M. Sverreson.