Northern Lights
Sverre Overå. Arbeidet for Equinor siden 1984, bl.a. utviklingsprosjekter i Norge og Brasil. Nå prosjektdirektør for Northern Lights prosjektet. Klimaet endrer seg. Bred enighet om at det i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Karbonfangst og -lagring skal bli en stor del av den norske klimaløsningen. Northern Lights prosjektet til Equinor, Shell og Total inngår i satsningen som regjeringen kaller Langskip. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2 handtering i Norge som gir teknologisk utvikling i et internasjonalt perspektiv. Karbonfangst vil si å skille ut CO2 fra eksos/røykgass. På lengre sikt ligger markedspotesialet innen søppelforbrenning, sementindustri, stål, raffinerier, gjødsel og ammoniakk, biomasse mv.Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at vi trenger å
lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et
tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5
grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av
klimagassutslipp over hele verden.
Karbondioksid, eller CO2, finnes naturlig i jordens
atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen.
Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe
organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra
forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som
kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO2 inkluderer bl.a.
vulkaner, varme kilder og geysirer.
For mye CO2 bygger seg opp i atmosfæren som resultat av
forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer
jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.
Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere
skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser.
Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse
endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker
klodens vær- og klimasystemer. Klimagasser er gasser som bidrar til
klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp
solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe
ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De to vanligste
og mest potente klimagassene er karbondioksid og metan.
Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange
opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk
av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som
forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen
permanent under bakken. CCS er en av de få teknologiske løsningene som kan
bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på
kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene
borte fra atmosfæren.
CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden,
komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en
bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring. Havbunnen
utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt
lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen. Mottaksanlegget
ligger i Øygarden.
Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri
til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av
klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra
fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer.
Northern Lights-prosjektet er en del av det norske
prosjektet for fullskala karbonfangst og -lagring. Det omfatter transport,
mottak og permanent lagring av CO2 i et reservoar i den nordlige delen av
Nordsjøen.
3. juni 2024
Besøk hos Brøholt Gård & Hjortefarm
Kristian Førde, som odelsgutt, tok over Brøholt Gård for 4 år siden. Kristian fortalte litt av historikken og hvordan det var å drive oppdrett av hjort. For øvrig for ham en bigeskjeft, ettersom han også jobbet for Universitet i Sørøst Norge (USN).
27. mai 2024
Innkommende President har ordet
Dag Vidar er utgående og innkommende president, så form ham blir det å gå videre og fortsette der han slapp. Klubben har en del utfordringer, som for øvrig ikke er unike for Lier Rotary. Dette er a.) forbli relevant, b.) medlemskap, c.) å bli smidig,
13. mai 2024
Krig og hverdag
Sverre Kragset holdt et sterkt foredrag om jødebarna Tibor og Vera og deres skjebne, beskrevet i sin bok «Krig og hverdag» som kom ut i 2020.
6. mai 2024
Kjernekraft i norsk energimiks v/Pål Fladsrud
Det er en betydelig interesse for kjernekraft i Norge. På 50 tallet var Norge ledende på dette feltet. Pål poengterte at han ikke var en ekspert, men med sin tekniske bakgrunn hadde stor interesse av dette. Han poengterte også at dette var hans
29. april 2024
Sammen mot vold ...
Irene Wenaas Holte gjestet Lier Rotaryklubb med foredraget «Sammen mot vold i kirker, hjem og samfunn". Hun har i alle disse årene jobbet med voldsproblematikk og da spesielt kjønnsbasert voldsproblematikk i de siste årene særlig i det sørlige Afrika.
22. april 2024
Martin Kolberg
Nestor i Arbeiderbevegelsen i Norge - Martin Kolberg holdt et engasjert foredrag om sitt livslange engasjement i Arbeiderpartiet. Fakta, humor og anekdoter; «for det skal jo og være litt hyggelig» - fra sitt politiske liv ble godt tatt imot.
14. april 2024
RYLA
Lier Rotaryklubb sendte avgårde 3 RYLA-representanter på årets arrangement. De kom tilbake og holdt en orientering om hva de hadde opplevd på RYLA, konklusjon: meget vellykket, gode tips til neste års RYLA fikk klubben og, vi står som arrangør i 2025.
8. april 2024
Hybridkrigføring er en trussel mot Norge. Hvordan kan vi beskytte oss? v/Michael Tetzschner
Vi hadde besøk av Michael Tetzschner gav oss en innføring i hva en hybridkrig innebar samt eksempler på dette.
Hybrid er mye mer enn digital (cyber) men en kombinasjon av de «tradisjonelle» domenene for krigføring, altså: bakke, sjø, luft og nå cyber.
22. mars 2024
22. mars er verdens vanndag
Rent vann er ikke luksus men en rettighet. Rent vann er en grunnleggende menneskerettighet, men det kan være lett å ta det for gitt i våre utviklede land. Det er 2,5 milliarder mennesker i verden som mangler tilgang til rent vann og gode sanitærforhold.