Kirsten delte av sine erfaringer som kvinne i landbruket. Selv om hun overtok familiegården i perioden  1983- 90, sammen med sin mann, kunne hun kjenne igjen noen av de samme reaksjonene fra samfunnet, som den kvinnelige hovedpersonene Kristine, i romanen Hekneveven av Lars Mytting, erfarte. Her foregikk handlingen i tiden rundt 1.verdenskrig, og beskriver blant annet den skepsis kvinner ble møtt med, uansett hvor dyktige de var.

Men gjennom utdanning, kreativitet, hardt arbeid  og høye ambisjoner, overbeviste både Kirsten og Kristine at de var dyktige, og kom til å spille  en viktig rolle i den videre utvikling hver på sitt område. Kirsten ble ikke bare en dugande gårdbruker og grønnsakdyrker, hun ble en sentral medspiller i ulike styrer og råd innen landbruket, tiltross for skepsis her også. Og det store spørsmålet ble; «Hvilken kompetanse må en kvinne ha for å komme inn i de ulike styrer?» Innen landbruket kom tilleggsspørsmålet; «Har hun vært på jordet?» Ingen mann fikk dette spørsmålet, men Kirsten overbeviste og markerte seg.

Gjennom strukturert arbeid og planmessig fordeling utviklet gårdsdriften seg, ektefellene fant gode arbeidsfordelinger, og det ble tid til både barn og friluftsliv, selv om det ble smått med sommerferie, det var den travleste tiden i året. Da var det godt å kunne rusle i skogen når høsten kom, å sanke både sopp og bær, og skulle anledningen by seg, tar Kirsten gjerne noen lette dansetrinn, dansegleden har holdt seg. Den store interessen er imidlertid sunn og ernæringsrik mat og et bevisst fokus på matsvinn. 

Tarald har som gruveingeniør med fagfeltet gruvedrift, jobbet i flere ulike bedrifter og har erfart store endringer innen fag og samfunn. 

Han var en av de faste ingeniørene i Sulitjelma i Fauske kommune fra 1981. Gruveselskapet utvant kobber, svovelkis og sink. Fem gruver og ett smelteverk var i drift. 

I 1984 drog Tarald til Kirkenes, der besto arbeidet i å kartlegge ressurser. Og det ble en omfattende jobb med omstilling i Sydvaranger. 1200 ansatte da han begynte og i 1991, da han sluttet her, var det bare 800.En svært interessant periode så tett på grensen mot Sovjet med perestrojka og glasnost, og mulighetene som åpnet seg for et stort marked i Russland. 

I 1991 ble han fabrikksjef på Sprengstoff fabrikken Dyno på Gullaug. 

På Gullaug ble det også store omstillinger, etterspørsel etter dynamitt var nedadgående. I mange år jobbet Tarald med ansvar for nordvest Russland. Etterhvert utviklet forholdene seg slik at det ble mulig å sette opp en fabrikk i Russland, nær grensen. Da Dyno ble kjøpt opp av sin største konkurrent Orika, sluttet Tarald og gikk over til et spansk/norsk selskap Maxam, 

med ansvar for virksomheter i Sverige og Finland. Innen dette store arbeidsområde høstet han nye erfaringer, ikke minst med henblikk på  ulike bedriftskulturer. Han avsluttet sin karriere i et finsk selskap, Forcit, og var med å bygge opp virksomheten her. I alle disse selskapene i Norge. Sverige, Finland og Russland, var bedriftskulturen forskjellig og prosessene ulike. Det var interessante år med rike muligheter for læring. 

Yngvar Hennum 

Yngvar mente det ikke var så lett å snakke om sin egen kompetanse, men kom frem til at den  beste

kompetanse var erfaringskompetansen. 

Som ung så han for seg en fremtid i Forsvaret. Han tok Befalskolen og ett pliktår i det militæret. Han var i Brigaden i Nord-Norge, og ser tilbake på denne tiden med stor glede. Selv om han var på et øde sted i Troms og Finnmark, stortrivdes han,  det ble mange turer i skog og mark i vill og vakker natur. 

Befalet fikk  tilbud om ridekurs, og Yngvar brukte en stor del av vinteren på ridekurset. Da våren kom fikk de hente ut hest, tok med telt, hagle og  fiskestang og red inn på heia og teltet. Uforglemmelige opplevelser i vakker Midnattsol . 

Yngvar skiftet sin videre karriere utvikling til politiet. I UP praktiserte han også ridning. Han var mye sammen med en god venn i Morgedal, og der var det også rideskole, og det ble mange fine rideturer i det vakre naturlandskapet. 

Vinteren på Politihøyskolen ble brukt på dykkerkurs. Å dykke ble en fantastisk opplevelse. Den verden som åpenbarte seg under vannet var magisk. 

Han ble med i Drammen dykkerklubb, og de drog ofte til Sørlandet og dykket. Han hadde mye glede av dykkingen ,men gav den opp da han giftet seg. Etter politihøyskolen ble det jobb, og ettersom han alltid hadde vært glad i idrett, fortsatte han med det også i politiet. Yndlingssporten var skiskyting. 

Da han ble ansatt som politiavdelingssjef i Drammen politidistrikt, drev han videre med skiskyting og var aktiv på elitenivå, og deltok over hele Europa med skiskyttergruppen i politiet. 

Yngvar tok også trener utdanning i Norges Skiforbund, og gikk selv Grenaderløpet på 9 mil. 

Innen politiet spesialiserte han seg innen Beredskapsplanlegging og Brannetterforskning. Etter hvert ble han også interessert i flyving, og fikk gleden av å fly mye gjennom mange år. 

Samfunnsinteressert har han alltid vært ,og har hatt sete både i kommunestyre og ligningsnemnda . 

Men hobbyene som har fulgt ham hele livet og fortsatt er viktige, er jakt og fiske med hunden som kamerat og nyttig medspiller. 

Referat LRK  01.02.21 

Astrid Bjellebø Bayegan