Det er en betydelig interesse for kjernekraft i Norge. På 50 tallet var Norge ledende på dette feltet. Pål poengterte at han ikke var en ekspert, men med sin tekniske bakgrunn hadde stor interesse av dette. Han poengterte også at dette var hans synspunkter.
Han tok tak i EUs vitenskapspanel og deres vitenskapsrapport som sier at kjernekraft er en del av det grønne skiftet. Kjernekraft er minst like grønt, lave utslipp og bruk av areal. Denne energitypen har den laveste negative påvirkningen på klima og miljø. De samme konklusjoner finnes også i FN.
Pål tok oss gjennom noen av de tekniske prosessene forankret i Einsteins «berømte» formel, E=mc2, og hvordan nøytroner og urankjerner spaltes og blir til energi. For å illustrere, kunne han fortelle at 1g uran tilsvarer det å brenne ca. 7 tonn med bjørkeved, uten at det avgis CO2. I tillegg kan kjølevannet benyttes til fjernvarme. Avfall er ofte trukket frem som et argument mot kjernekraft, men han sier det er lite avfall etter en slik prosess, rundt regnet tilsvarer dette ca. 150g livsløpsbehovet for et «menneske.» Ny teknologi gjør at avfallet i fremtiden kan reduseres med 90%. I Sverige og Finland lagres dette i deponier 500 meter under bakken.
Er det farlig? Bruker man dødsfall per Terra Watt (TW) produsert, er raten for kullkraft og fossilt mye høyere, selv med Tsjernobyl inkludert. Ved jordskjelvet i Japan og Fukushima hendelsen i 2011 var det ingen som døde på grunn av kjernekraftverket, men av tsunamien. I Norge har vi thorium i naturen som også stråler, faktisk mer enn i Tokyo.
Det finnes ikke batterikapasitet for å kunne lagre energi fra vind eller solenergi. I Dubai skal det bygges 3 kjernekraft for å møte energibehovet. Norge sa i vinter «nei takk» til EU samarbeid. I RYSTAD rapporten om kjernekraft mener de det er for dyrt og at man bør vente til 2050. I en bok av Nøland og Hjelmeland ved NTNU mener de det motsatte og at 30% av energimiksen bør komme fra kjernekraft og da SMR (små modulære reaktorer). Disse vil gi mer en 300 MW. Dette er noe firmaet Norsk Kjernekraft AS jobber for og hevder arealbruken per kraftverk kun vil tilsvare en fotballbane. Videre vil man spare masse på nett, ved at kraften ikke må transporteres så langt. Mange kommuner i Norge har vist interesse for dette.
14. februar 2022
Siri var hestejenta som ville bli veterinær, men som etter en stilkonkurranse i Aftenposten, som hun vant, endte opp som journalist.
Født i Nord Norge med en far som var lege, kom flyttet hun en periode til Drammen som liten, før hun igjen flyttet til
7. februar 2022
Torbjørn Tandberg har vårt Årets Fotograf tre ganger i Norge og fire ganger i Sverige. Fotografi er hobby og lidenskap i tillegg til jobb. Han har vært i over 50 land for «moto skyld» og bedrifter.
«Foto er å male med lys» sier Torbjørn. Han er svak
24. januar 2022
Lierposten startet for 35 år siden som et prosjekt. Forsiden har gjennomgått flere «redesign» opp gjennomårene. Pål startet i 2007, og har nå vært i Lierposten i 15 år. I dag er det kun redaksjonelt ansatte. Lierposten har ca 3600 abonnenter. Selv om
17. januar 2022
Digitalt møte. Lier Rotary og de ulike sosiale medier. Kan vi nå de yngre gjennom disse kommunikasjonsformene. Nora Kristine Tveten gav oss en innføring id de ulike sosiale medier slik som Facebook, Tik Tok, Messenger, Instagram, Snapchat, Whatapp osv.
29. november 2021
Politikontakt i Lier Pål Sørensen snakket om sitt arbeid som politikontakt i Lier.
Han bekledde lensmannsstillingen i Lier ca 1 år, før politireformen trådet i kraft. Han arbeidssted er nå i Drammen – politietaten sør -øst, som omfatter Drammen, Øvre
15. november 2021
Født og oppvokst i Drammen, med bopel i Brannvakta, Rebbansbakken og skoleårene i Jonas Lies vei på Øren. Gikk fra Bragernes skole til St. Hallvard videregående. utdannelsen. Arild utdannet sivilingeniør i Sheffield i England.Arild har hele sitt liv vært
1. november 2021
«Et eventyrlig yrkesliv under eksotiske himmelstrøk sammen med Thor Heyerdahl – og hvordan var egentlig Heyerdahl som menneske». Møt Øystein Kock Johansen, en norsk arkeolog, religionshistoriker, forfatter og ekspedisjonsdeltager som var mangeårig medarb
25. oktober 2021
Med pent dekorerte bord, stearinlys, gode oster, og med noe godt i glassene, markerte vi Presidentens aften. Presidenten går her igjennom Norgeshistorien fra St. Halvards til i dag på 5 minutter. To nye medlemmer ble tatt opp.