Med på lasset følger nasjonalstater, kriminelle og hackere som forsøker å utnytte teknologien til å skaffe seg informasjon, penger og andre verdifulle tilganger. Hva betyr dette for det norske samfunnet, norske virksomheter og innbyggerne? 

Fagdirektør Roar Thon fra NSM ga et innblikk i situasjonen og kom samtidig med noen råd om hvordan den enkelte kan bidra til å beskytte seg selv på internett på dette meget interessante og tankevekkende foredraget.

Med datahackingen i Østre Toten kommune i friskt minne blir spørsmålet: kan dette skje i Lier også? Spørsmål som dette fra journalister syns Roar Thon er ganske håpløse, svaret er selvfølgelig ja.

Østre Toten kommune sier de er satt tilbake til 70 tallet ut ifra hvilke tjenester de er i stand til å tilby sine innbyggere, dette kunne ha hendt de aller fleste kommuner. 

Å si for eksempel: Oslo kommune KAN være et mål for dataangrep blir feil: Oslo kommune ER et mål for dataangrep, de blir forsøkt angrepet hver eneste dag, det stanses 1000 vis forsøk på angrep hver eneste dag. 

Det tas i bruk flere og flere ulike virkemidler for å nå de samme målene, da er det ofte snakk om nasjonalstater og andre som forsøker dette. Dette er sammensatte trusler, man bruker ikke bare digitale virkemidler men andre ting også. Statlig etterretning, dvs. fremmede staters etterretningstjeneste og godt organiserte kriminelle aktører utgjør de aller største digitale truslene mot Norge i dag, vi ser betydelige forsøk på å stjele, endre, hindre, påvirke ting i samfunnet vårt gjennom digitale verktøy og virkemidler. Dette er et særdeles uoversiktlig område, man er flinke til å skjule identitet.

Dataangrepet mot stortinget i fjor er et eksempel, men det er første gang det offisielt blir sagt at dette er Russland som står bak.

Det er nå vanlig å lese om store norske organisasjoner som taper flere millioner kroner på dataangrep. Det kan føre til tapt verdiskapning og tapte arbeidsplasser. E-postkriminalitet hvor kjeltringen tar seg inn i firmaets e-postserver, leser mailer, endrer kontonummer på fakturaer firmaet skal betale, slik at det kommer til de kriminelles konto, er velkjent. 

Pandemien har skapt et betydelig mulighetsrom for svindel og digitale operasjoner på nett. Mange sitter hjemme og jobber, det er også en risiko. Man mister muligheten til å følge opp rent teknologisk og sikre det utstyret man bruker på samme måte som det man gjør når man sitter på kontoret.

Valgkampen kommer til i stor grad å bli digital. NSM jobber med mange andre å sikre valget, se fremover og hvordan dette faktisk kan ha betydning. 

Ved dataangrepet mot Helse Sørøst, hvor 2,9 millioner pasientjournaler kom på avveie, gikk debatten på konfidensialitet. I  dataangrepet mot Østre Toten kommune, var og spørsmålet: har vi mistet sensitiv informasjon?!

I et informasjonsperspektiv, når du alvorlig syk ligger på sykehus, hva er det mest alvorlige: tilgjengelighet eller konfidensialitet? Manglende tilgjengelighet og tukling med informasjon i journal kan føre til at menneskeliv går tapt. 

Helsesektoren har blitt utsatt for et betydelig press, med trusler om å utsette de for ting; dersom det ikke betales penger osv. 

Det er lett å si: ingen er interessert i meg, min pc har ingenting av verdi som ikke alle og enhver kan se. Er pc’en i forbindelse med din arbeidsgivers datasystemer kan dette ha mye å si for firmaets datasikkerhet.

Informasjon på din pc består av mange puslespillbrikker, disse kan i feil hender settes sammen og gi andre tilgang til informasjon.